Begrepet amfibie kommer fra det greske av det greske uttrykket "amfifibia" som betyr "begge liv". Det brukes til å definere en type virveldyr som kan bo både vann og land . Når de bare er få rumpetroller, er pusten gjellende, og som voksne er pusten deres lunge. Noen av dem er: padder, frosker, salamandere, etc.
Amfibier skiller seg fra resten av virveldyr i transformasjonen de gjennomgår under utviklingen . Nettopp dette var det som gjorde at de kunne tilpasse seg det landlige miljøet. Denne harde forandringen kalles metamorfose. Denne konverteringen har gjort det mulig for amfibier å kunne utvikle seg, ikke bare en ny sårbarhet i luftveiene, men det kan sees i veksten av lemmene og utseendet til sanseorganer som fortsetter med suksess i begge miljøer. Det er viktig å merke seg at amfibier var de første virveldyrene som ble akklimatisert til et semi-terrestrisk liv.
I tillegg til å ha et dobbeltliv, er amfibier preget av: å ha fire ben samt fem fingre på de øvre ekstremitetene og fire på de nedre. De har bar hud som lar dem absorbere oksygen fra luften og vannet gjennom den . De har respirasjon, gren, lunge og kutan (gjennom huden). Dets reproduksjon er oviparøs . Ekstern befruktning hos frosker og padder og intern befruktning hos salamandere. Kroppstemperaturen deres vil avhenge av temperaturen i miljøet der de er, så det er kaldblodige dyr.
Amfibier har ikke en permanent temperatur siden det er noe de ikke kan kontrollere, siden det vil være underlagt miljøforhold. Tungen er dens fangeorgan, som utskiller en tyktflytende væske gjennom mange kjertler, som lar den fange maten.
Det er et stort utvalg av amfibiske arter, noen av dem er: anuranene, som er preget av mangel på hale, har ulike lemmer og en ryggsøyle koblet til hoppet. Kaudatene har like lemmer og har en hale. Gymnophions, også kalt ipods eller cycillias, utmerker seg ved å være graver og mangler ben.
