dialog

Dialog er samtalen eller samtalen mellom to eller flere mennesker, som samhandler med hverandre og utsetter ideene og følelsene sine om et emne. Det er ofte utviklet muntlig, men kan også produseres på andre måter, for eksempel skriving. Hensikten er også å utveksle ideer på en mer eksplisitt måte. Dette fenomenet oppstår vanligvis mellom to eller flere individer der hver av dem utsetter sitt synspunkt på et spesifikt tema.

dialog

Hva er dialog

Dialog er kommunikasjonsformen mellom to eller flere mennesker ved forskjellige overføringsmidler; grunnen til at det kan genereres skriftlig eller muntlig, hvor de involverte parter vil presentere sitt synspunkt på et eller annet tema og de vil utveksle ideer.

Den består av en sender og mottaker, den første er den som skal sende en melding og den andre som mottar den, og veksle denne rollen mellom de to deltakerne, hvor hver utveksling kalles "intervensjon" eller "taletid".

Dialog er vanligvis muntlig, komplementert med kinetisk språk (gester, kroppsholdninger, kroppsbevegelser) og paralinguistic språk (intensitet av tonetonen, stillhet). Det er også for eksempel skriving som brukes i litteratur og dens forskjellige sjangre; men også takket være nye teknologier genereres den skriftlige dialogen av de nye mediene.

En annen betydning av ordet som studeres er diskusjonen som forekommer om en sak eller et argument med formål og ønske om å komme til en absolutt enighet eller en viss løsning. Dets etymologi kommer fra den latinske "dialogus", som igjen kommer fra den greske "dialogos", hvis betydning er "samtale mellom to eller flere", og dens avledning kommer fra "dialégesphai" som betyr "å diskutere" eller "å snakke".

I følge litteraturen

I det litterære feltet brukes det til å beskrive et litterært verk, enten i prosa eller vers, og det dannes en diskusjon eller debatt der forskjellige kontroverser oppstår mellom dets karakterer. Det er veldig populært i den litterære sjangeren, siden dialog har vært til stede i den siden eldgamle tider, med gamle opptegnelser testamentert til verden av de gamle sumererne.

Dialog regnes i seg selv som en litterær sjanger, hvis opprinnelse kommer fra det gamle Hellas, med Platons dialoger, etter det gamle Roma og andre kulturer i historien. I litteratur er det tre typer dialog, som er den platoniske (hvis mål er å finne sannheten), det ciceronian (det er rettet mot det politiske og retoriske) og det Lucian (humoristisk og satirisk).

I følge RAE

I følge Royal Academy of the Spanish Language er det en samtale eller samtale som holdes mellom to eller flere mennesker, som vekselvis vil utveksle ideer eller synspunkter.

Den viser også til genren eller litterært arbeid utført i prosa eller vers, der en samtale eller diskusjon mellom to eller flere samtalepartnere er simulert. I tredje forstand skiller RAE dette konseptet som en diskusjon eller søk etter en avtale av deltakerne.

Typer dialog

Avhengig av kontekst, er det flere typer dialog, blant dem kan skilles ut:

Spontan og organisert dialog

Spontan dialog er en samtale mellom venner, familie, kolleger eller bekjente, om ethvert emne og kan genereres i enhver situasjon, og kan være korte dialoger eller lengre samtaler. Flerkulturelt språk dominerer, å være en naturlig samtale uten forberedelse, hvor lokale uttrykk og bruk av kroppsbevegelser er tydelige. I dette tilfellet er dialog synonymt med samtale, og avbrudd, endringer av emne og uferdige setninger dominerer i den.

På den annen side er formell eller organisert dialog preget av å ha en struktur der samtalepartnerne må styres av planlegging, og hvert argument er basert på troverdige og etterprøvbare baser. Det er ikke behov for et nært forhold mellom deltakerne; I tillegg er temaet som skal dialog på forhånd kjent; deltakelser bestilles; det er en spesiell behandling i redegjørelsen av argumenter; språket som brukes er presist, forseggjort og med høflighetsregler; og den søker å komme til en konklusjon eller løsning. Intervjuer og debatter er formelle dialoger.

Teaterdialog

Det er uttrykket karakterene i et skuespill uttrykker sine følelser og alt som skjer uten behov for en forteller. Ordene som skuespillerne må uttrykke på bordene er tidligere inneholdt i skriving i et dialogmanus, som de må ha husket.

Dette skriptet må angi navnene på karakterene med store bokstaver, deres dialog og eventuelle tiltak som må gjøres når du sier linjene. Den har også blitt brukt til andre fortellertekster, selv om samtalepersonens initialer blir brukt i stedet for hans fulle navn, for eksempel i intervjuer.

Det er to typer diskurser:

1. Dramatisk: dette er ordene som karakterene vil si i form av:

  • Monolog (snakker med seg selv for å uttrykke tankene sine høyt)
  • På en egen måte (kommentar rettet til publikum, og selv når andre figurer er på scenen, vil de ikke høre den kommentaren).
  • Dialog (samspill mellom to eller flere tegn).
  • Kor (musikalsk ressurs).

2. Dimensjonen: er handlingen som utføres mens du sier din dialog. I meksikanske pastorelas brukes også denne formen for dialog.

Litterær dialog

I denne typen uttrykker fortelleren gjennom dialog en del av historien han forteller, og gjenskaper en del av historien der karakterene har direkte inngrep, enten gjennom formell eller samtalemessig dialog. Det er en representasjon av karakterenes virkelige diskurs, der språklige konvensjoner griper inn i talte handlinger.

I litteratur, før øst, vil det være et lite forspill til det, og plasserer leseren i sammenheng. Deretter må den være lukket, så forfatteren tyr til en ressurs for å konkludere med det. I dialog i engelsk eller angelsaksisk litteratur vil dialogene hver gå i et eget avsnitt, i kursiv og i vinkelparenteser.

Dialog i historiene

I historien beskriver fortelleren handlingene til karakterene, men blir også komplementert av dialogene de gjennomfører, enten "høyt" eller tanker. Dette kan være direkte, indirekte og oppsummert.

1. Direkte dialog: består av innsetting av dialogene til karakterene når de skjer i historien, dette er det øyeblikket som fortelleren slutter å samhandle direkte med leseren og samtalepartnerne er de som gjør det. Det er sitert med anførselstegn og bindestreker, forut for eller etterfulgt av et verb "dicendi" (brukes til å referere til parlamentene til karakterene, for eksempel "hvisket", "mumlet", "sa"), selv om det kan avstå når det er klart fra hvem ordene kommer.

De gir mer drama til historien, naturlighet og uttrykksevne. Denne typen er typisk for uformell prat, der karakterens egen måte å snakke på, kan emuleres. Det er ikke akkurat den bokstavelige gjengivelsen av hva karakteren sier; det er mer nøyaktig å si at det er gjenoppbygging av dialog, og prøver å komme så nær diskursen som mulig.

2. Indirekte dialog: Den presenterer en stil som er preget av å integrere i historien noe som karakteren sier, fra fortellerens synspunkt, uten å gjengi de eksakte ordene hans, og uttrykke dem i tredje person. I dette tilfellet, i tillegg til verbet "dicendi", brukes verbet "que"; for eksempel "Laura sa det ...".

I denne typen dialog kommenterer fortelleren holdningene og tonen karakteren uttrykker det han vil si; for eksempel hvis du uttrykte noe sarkastisk, sint, lykkelig eller nølende, og unnlater tegnsettingstegn som spørsmålstegn eller utrop. I tillegg vil fortelleren bare gjengi en del av historien som han anser som relevant og som bidrar noe til historien.

3. Sammendragsdialog: det er en sammenstilling av hva karakterene snakker om, uten å ta hensyn til de bokstavelige ordene de bruker. Denne ressursen brukes til å raskt avansere til en annen scene med større innvirkning eller betydning.

Interreligiøs dialog

Denne typen forstås som den samarbeidsutvekslingen mellom medlemmer med forskjellige åndelige strømmer, enten i navnet på en institusjon de representerer (for eksempel en pastoral dialog) eller i individuell representasjon. Interreligiøs dialog er ikke ment å endre folks ideer om deres religioner eller livssyn, men å finne felles grunnlag mellom religioner, med fokus på samfunn og gjennom vektlegging av harmoni og fred, å prøve å finne løsninger for mange av de vanlige problemene i samfunnet.

Imidlertid er det en annen betydning for interreligiøs dialog som slår fast at den ikke bare er begrenset til samliv av en religion med en annen, men til en religion med en viss ikke-religiøs humanistisk tradisjon. Av denne grunn kan det sies at den søker sameksistensen av mennesket på andre områder, som et kraftfullt middel for å oppnå fred og forsoning og ikke er begrenset til samtaler, men til handlinger i sosiale, politiske og økonomiske sfærer til fordel for de mest berøvede.

Selvfølelsen

Det er viktig å merke seg at kommunikasjon ikke bare handler om samspillet som to personer kan ha, men at ord også er en del av vår egen dialog. Derfor er denne typen dialog intern, der en person snakker til seg selv, og er nøkkelen til å kontrollere tanken og handlingene til en person, som følger denne typen mentale diskurser.

Fra en tidlig alder eksternaliserer mennesket sine refleksjoner og opptrer gjennom muntlig språk, og når han modnes, klarer han å tilegne seg evnen til å internalisere den stemmen og abstrahere seg selv, generere verbal tanke, samtale med seg selv.

Dens betydning ligger i selvkritikk, selvdiskusjon og selvanalyse, der personen er i stand til å reflektere sin virkelighet, reflektere over omgivelsene og konfrontere seg med forskjellige synspunkter på det samme emnet, for eksempel en tvil emosjonell der hun ofte er dempet.

Betydningen av dialog

Det er formen for kommunikasjon par excellence, der forskjellige synspunkt, følelser, ideer, tanker kan bli utsatt. Selv om det ikke er den eneste formen for kommunikasjon som eksisterer, er den den mest komplekse og utviklet som mennesket har.

Gjennom det kan det opprettes relasjoner mellom respekt og toleranse mellom mennesker med ulik tro, ideer, verdier, nasjonaliteter, blant andre aspekter, idet dialog er handlingen for å uttrykke tanker og refleksjoner, og på sin side lytte til samtalepartneren din, derav verdien av dialog. I henhold til meldingen som er overført i den, kan avtaler eller konkurranser nås.

Eksempler på dialoger

Deretter blir tre eksempler på dialoger plassert.

1. Litterær

  • Vi er de døde, ”sa Winston.
  • Vi er ikke død ennå, ”svarte Julia prosaisk.
  • Fysisk, ennå ikke. Men det er snakk om seks måneder, et år eller kanskje fem. Jeg frykter døden. Du er ung og nettopp av den grunn kan du frykte døden mer enn meg. Naturligvis vil vi gjøre vårt beste for å unngå det så mye vi kan. Men forskjellen er ubetydelig. Så lenge mennesker forblir mennesker, blir døden og livet det samme.

Utdrag fra George Orwells "1984" -bok .

2. Spontan

  • Francisco: God ettermiddag, fru Lupe. Hvordan har du det i dag?
  • Lupe: Hva sier jeg deg, hirse, denne forkjølelsen dreper meg, jeg må ta noe.
  • Francisco: Ta dette urtemedisinet, det vil passe deg bedre.
  • Lupe: Takk, hirse, Gud betaler deg.

3. Litteratur for TV

  • Chilindrina: Uhøflig gammel kvinne!
  • Quico: Hørte du det, mamma? Han sa gammel og frekk! (Doña Florinda gjør en gest av uinteressant) Men du er ikke frekk!
  • Doña Florinda: Skatt!
  • Chilindrina: Ja, hun er frekk! Fordi han sa esel til faren min.
  • Chavo: Vel, ikke hør på ham fordi faren din ikke er noe esel.
  • Don Ramón: Takk, Chavo.
  • Chavo: Det er mer, det ser ikke engang ut mye, mye, mye, som esler ... Ikke mer lite snute ...

Ofte stilte spørsmål om dialog

Hva er en dialog for barn?

Det er en samtale som holdes av to eller flere mennesker der ideer og tanker deles, og bør gjøres på en høflig måte, og respektere reglene for en god foredragsholder og god lytter.

Les mer

Hvordan skrive en dialog?

Tegn må være kjent og definert; gi den dynamikk slik at den er flytende; gå til poenget og ikke gi ubetydelige detaljer; uttrykke følelser fra hver karakter for å kjenne sine reaksjoner; veksl dem med handlinger for å gi realisme til kulissene; hvis dialogen er lang, bør bruken av verbene "dicendi" doseres; og det bør inkludere pauser, forlate halve setninger eller gjenta ord for å gjøre det mer naturlig.

Les mer

Hva er særtrekkene i dialogen?

Det har intensjon; imiterer språket i en samtale; den har flyt og rytme; det stemmer overens med karakteren som snakker; gjentar ikke saker eller aspekter som tidligere var tydelige; og overholder regler om høflighet.

Les mer

Hva er interkulturell dialog?

Det er utveksling av ideer fra forskjellige sivilisasjoner eller folkeslag, basert på respekt, forståelse og likhet mellom de to, som søker balanse, forståelse og til og med allianse mellom forskjellige kulturer.

Les mer

Hvordan skrive dialoger?

En linje (-) og ikke en bindestrek (-) skal brukes i begynnelsen av hver dialog og markere intervensjonen til hver karakter, og for å markere fortellernes kommentarer. Vinkeltegn ("") brukes til å uttrykke karakterenes tanker, mens på engelsk er dette symbolene som brukes til dialoger. Symbolet (») brukes for å betegne at den samme karakteren som grep inn øyeblikk før, følger hans tale.

Les mer

Anbefalt

Efecto
2020
Evolusjonær biologi
2020
Til salgs
2020