Hardy-Weinberg balanse

Balanse eller Hardy-Weinberg lov er det sentrale begrepet populasjonsgenetikk. Det er et prinsipp som omfatter flere begreper som må nevnes og analyseres for å få en generell og fullstendig forståelse av dette prinsippet. Blant de viktigste begrepene vi finner: Befolkningsgenetikk, alleliske frekvenser og genotypiske frekvenser.

Hardy-Weinberg balanse

  • Befolkningsgenetikk: det er studien av fordelingen av genetiske variasjoner som en populasjon presenterer og måtene frekvensene til gener og genotyper opprettholdes eller endres i den befolkningen. Videre er det nært knyttet til flere genetiske og miljømessige faktorer som på en eller annen måte bestemmer hyppigheten og fordelingen av alleler og genotyper i familier og lokalsamfunn.
  • Allel frekvens: det er andelen som blir observert av en spesifikk allel med hensyn til settet av de som kan oppta et bestemt sted i en populasjon. Det vil si at det er antallet alleler "A" eller "a" (uavhengig) av det totale antall alleler A og som er tilstede i en gitt populasjon.
  • Genotypisk frekvens: hyppighet eller andel av genotyper i en gitt populasjon. Det vil si av det totale antall mulige genotyper i en populasjon (AA, Aa, aa) hvor mange som er AA, Aa og aa.

En prøve av individer, av kjent genotype fra en populasjon, kan brukes til å utlede estimatet av allelfrekvenser, ganske enkelt ved å telle allelene i individene med hver genotype. Dette spørsmålet melder seg, er det mulig å beregne genotypiske frekvenser for allelfrekvensene? Egentlig er det ikke så enkelt, siden måten alleler fordeles på mellom homozygoter og heterozygoter er ukjent. Men for å løse dette store dilemmaet, er det et enkelt matematisk forhold kalt Hardy-Weinberg Balance, hvis anvendelse gjør det mulig for oss å kjenne til og finne de genotypiske frekvensene (homozygot og heterozygot distribusjon i befolkningen) av de alleliske frekvensene.

Hardy-Weinberg-likevekten postulerer at: i en panmiktisk befolkning, stor nok og i fravær av evolusjonære krefter som påvirker den, forblir genotypen og genotypefrekvensene konstant fra generasjon til generasjon . Denne balansen vil bli brukt i ideelle bestander, der:

  • Befolkningsstørrelsen er stor nok eller uendelig.
  • Organismer i befolkningen reproduserer seg tilfeldig.
  • Det er seksuell reproduksjon .
  • Organismer er diploide.

Omvendt vil Hardy-Weinberg-likevekten ikke gjelde for en befolkning hvis:

  • Det er naturlig utvalg.
  • Det er migrasjon, genflyt mellom populasjoner.
  • Det er en mutasjon .
  • Det er en genetisk drift.

Anbefalt

Efecto
2020
Evolusjonær biologi
2020
Til salgs
2020