Ordet utlending kommer fra det latinske uttrykket foras som betyr eksteriør og som også er det som stammer fra utlandet. Selv om bruken på vanlig språk ikke er så vanlig, er det riktig å bruke det også. I denne forstand vil ordet utlending da referere til alt som er utenfor et samfunn eller samfunn . Ideen om en fremmed eksisterer fra øyeblikket samfunnets idé dukker opp.
Outsider er et begrep som brukes for å utpeke de som ikke tilhører et samfunn, som ikke kommer fra det, og som kommer fra et annet land, fra utlandet. Det kan også sies at dette er et fremmed individ som kommer til et samfunn og ofte blir advart som en trussel.
Denne situasjonen betyr at disse personene ikke kjenner bruken og skikkene til stedet de kommer til, og så tar de dem som enkeltpersoner, eller til og med fremmede, og produserer en viss mistillit.
Generelt kan den fremmede oppleves som en fare for å ha forskjellige livsstiler, forskjellige måter å kommunisere på, handle osv. Brukes i vestamerikanske filmer der de representerer kriminelle eller flyktninger fra rettferdighet. Begrepet brukes mye mer i fiksjon av den amerikanske typen for å snakke om de menneskene som kommer til et tapt samfunn i vest og som kan være farlige fordi de er kriminelle, mordere eller flyktninger fra en eller annen forbrytelse.
Dette er fordi når en gruppe mennesker bestemmer seg for å komme sammen for å bo sammen og dele visse elementer, vil det alltid være elementer som er fremmed for den gruppen per definisjon.
Derfor, hvis et samfunn preget av å ha visse kulturelle trekk, tradisjoner, språk, historie osv., Vil noe som ikke representerer den gruppen manifestasjoner som medlemmene i samfunnet føler seg identifisert, anses som noe rart, annerledes og muligens farlig.
Forskjellen på spansk mellom utlending og fremmed er at førstnevnte alltid betyr en person fra en annen nasjon, fremmed for vår, av myndigheter, språk, skikker og forskjellige skikker. Og vi kaller ikke bare fremmede mennesker, men også ting, som moter og gjenstander. Ordet utlending antar nasjonalitet, nærhet, likhet i vesentlige forskjeller og bare svak og tilfeldig.
Dermed er en franskmann, en engelskmann og en portugiser utlendinger og ikke fremmede for spanjoler eller argentinere; en riojano eller en vizcaíno er faktisk fremmed for en andalusier, og ikke en utlending, akkurat som en mann fra Lima er en fremmed for et chalaco. Nasjonalitet utgjør dermed den sanne forskjellen mellom begge ord.
